Her er noe uvanlig: Markedsføringsselskapet Optimizely lanserer en original mikrodramaserie.
Serien på 36 episoder, som er tilgjengelig på de største sosiale kanalene, handler om et lite markedsføringsteam som prøver å finne ut hvem som drepte administrerende direktør. Optimizely beskriver serien, som har tittelen «Mord i markedsføring», som en «svart komedie».
Mikrodramaer blir stadig mer populære. De genererte mer enn 6,5 milliarder visninger på YouTube i løpet av første halvdel av 2026, samtidig som seertiden økte med mer enn 50 prosent sammenlignet med samme periode i 2025. Reuters rapporterte at mikrodramaer forventes å generere 1,5 milliarder dollar i inntekter i USA i år, og deretter nesten 2 milliarder dollar i 2027.
Men appellerer dette mobilorienterte underholdningsformatet med korte episoder til et B2B-publikum? Er mikrodramaer en måte å nå ledere som er på jakt etter en AI-plattform som tilbyr analyse og A/B-testing? Selv om serien inneholder mange vitser om markedsføring, vil beslutningstakere i selskaper bruke tiden sin på å se episode etter episode på to minutter?
For Tara Corey, Optimizelys senior visepresident for markedsføring, er «Mord i markedsføring» en måte å skille seg ut på i et hav av B2B-likhet. Å gjøre noe de fleste ikke engang ville vurdert.
«Dette var en virkelig unik måte å knytte navnet vårt til noe helt annerledes på», sa Corey. «Vi tar en sjanse.»
Corey la til at Optimizely som merkevare bare dukker opp i mindre roller gjennom mikrodramaet. «Det er ikke ment å selge produktet vårt», bemerket hun.
«Målet med dette prosjektet var å få markedsførere til å le. Å få dem til å føle seg sett, ikke utsatt for salg», sa Julianne DeVincenzo, Optimizelys leder for innholdsmarkedsføring, i en uttalelse.
DeVincenzo var enda mer åpenhjertig om tankene bak serien i et nylig blogginnlegg med tittelen «Jeg satte karrieren min på spill for å lage et mordmysterium for B2B».
En setning lyder: «Jeg har brukt mesteparten av karrieren min på å lage innhold, noe av det bra, noe utrolig effektivt, og det meste pinefullt kjedelig, mens det samler spindelvev bak et skjemafelt helt til en fremmed ga fra seg e-postadressen sin i bytte mot tolv sider om et problem vedkommende kanskje ikke engang har.»
