Rundt 4 av 5 voksne i USA mener at reklame er mer manipulerende enn informativ.
Denne oppfatningen har holdt seg stabil de siste årene, ifølge undersøkelsesdata fra forbrukerforskningsselskapet MRI-Simmons.
Gen Z deler denne holdningen, selv om skepsisen deres er litt mindre uttalt enn gjennomsnittet.
Reklametavler, sponsede innlegg og TV-reklamer kan imidlertid fortsatt fungere, uavhengig av innholdet.
I en viss forstand er et merkes evne til å betale for reklame i seg selv en form for reklame. Det antyder at merket er troverdig og, hvis det ennå ikke går med overskudd, støttes av seriøse investorer som satser på at det vil lykkes. Det er et tegn på stabilitet.
Ytterligere tall fra MRI-Simmons viser at mer enn 1 av 5 amerikanere mener at merker som vises i reklamer, har bedre kvalitet enn merker som ikke gjør det.
Enigheten er høyere blant Gen Z-kunder: 29 %.
Dette tyder på at selve reklamehandlingen påvirker en ikke ubetydelig del av befolkningen. Utover det ordene og bildene forsøker å formidle, sender det at en reklame i det hele tatt finnes, et overbevisende budskap.
For å være tydelig er ikke alle merker som gjennomfører reklamekampanjer, bedre enn de som ikke gjør det. Poenget er at mer enn 1 av 5 forbrukere sier at det er slik de oppfatter verden.
Og igjen er det verdt å merke seg at yngre kunder både er mindre skeptiske til reklame og mer tilbøyelige til å forbinde den med varer og tjenester av høy kvalitet.
Det er en god grunn til å reklamere, selv om de fleste hevder at de ikke stoler på det de ser og hører.
